Bibses.blogg.no

Du visste ikke hva du skulle svare, skulle du ljuge eller skulle du si at du lå på tenkerommet ditt og gråt?

Du bestemte deg for å fortelle sannheten. «Sitter på tenkerommet og gråter, kan du komme?<3» svarte du. Klokka var tolv, men det skadet ikke å spørre. «Kommer med en gang, jenta mi<3» stod det på meldingen. Du smilte litt og la fra deg mobilen. Du gikk ut av tenkerommet, og inn på soverommet ditt. Du måtte ha på deg noe annet enn strambukse akkurat nå. 

Du fjernet sminken din, siden den var rent utover hele ansiktet ditt etter gråtingen. Ikke pent. Du tok litt fuktighetskrem på huden og smurte det utover. Det føltes godt. Du tok på deg ett parr hvite ankelsokker og gikk ned i stua. Du hadde tatt med deg kakaokoppene ned og vasket dem ordentlig. Det ringte på døren og du skrudde av vasken og gikk sakte bort. Du åpnet døren og Justin overvalt deg i en stor bamseklem. «Jenta mi» sa Justin stille og kysset deg hardt på hodet. Du tok armene dine forsiktig rundt han og klemte han tilbake. «Skal vi gå opp?» snufset du. Et par tårer hadde lurt seg frem i øyekroken. Justin nikket. «Vil du ha noe å drikke? Te, kakao, sjokolademelk..?» spurte du mens du gikk inn på kjøkkenet. «Vil du ha noe?» spurte Justin forsiktig. Det skader vell ikke med en kopp kakao til? «Jeg vil ha kakao» sa du og tok ut to poser med kakao. Du fylte vann oppi vannkokeren da du kjente Justin sine armer rundt midjen din. «Hvorfor gråt du, jenta mi?» mumlet Justin ned i onepiecen din. «Forteller det etterpå» sa du med rusten stemme. Du satte på vannkokeren og hoppet opp på kjøkkenbenken. Det å hoppe opp på kjøkkenbenken begynte å bli en vane nå. Justin kom i mellom beina dine og la hendene sine på midjen din. Du la håndflaten din på kinnet hans og så han inn i øynene. 

«Du har så fine øyne» sa du mens du strøk han litt på kinnet. Justin lente seg mot deg og kysset deg mykt og godt på leppene. Du la armene dine rundt nakken hans og trakk deg fra han. Du klemte han inntil deg, og han klemte deg tilbake. «Takk for at du kom, Justin» sa du stille. «Det skulle bare mangle, jenta mi. Du skal ikke være alene når du er lei deg» sa Justin betryggende. Det burde han egentlig ikke sagt.. Hva når han reiser? Da har du ingen. Du valgte å ikke snakke om det, siden du ville bare nyte denne klemmen med bare positive tanker. Justin sine hender gikk bak ryggen din og strøk deg sakte. Dere ble avbrutt av vannkokeren som pep. Justin smilte smått til deg og skrudde den av. Du hoppet ned fra kjøkkenbenken og fikset kakaoene med krem.

«Skal jeg ta dem med opp?» spurte Justin og så på deg. «Hvis du gidder» sa du og kysset han løst på kinnet. Justin smilte og nikket. Tydelig at han likte å bli kysset på kinnet. Du gikk først opp, og Justin kom like etter deg. Du satte deg ned på sofaen i stua, og Justin ga deg den koppen med kakao, og satte seg ned tett inntil deg. Han la hånda si på ryggen din og så på deg. Du satte kakaokoppen på bordet og satte deg ordentlig opp i sofaen. «Kristina var innom her i stad» sa du mens du fiklet med fingrene dine. «Kristina?» spurte Justin og så på deg med et blikk du ikke helt kunne tolke. «Ja» svarte du og så litt rart på han. «Hva er det?» spurte du da du så at Justin så litt sjokkert på deg. «Hva heter henne til etternavn?» spurte Justin fort. «Smith» svarte du og hevet ene øyenbrynet ditt. Nå så han enda mer sjokkert ut, kjente han henne eller noe?

Hva tror du?

Siste del for i dag, er ikke greit å skrive historier når man ikke føler seg bra. Når jeg får vinterferie skal jeg ha minst TO maraton, kanskje tre, vi får se!

POSTED BY: Cecilie Stenseth - Gjestehistorieblogger