Bibses.blogg.no

 Hey, Beliebers!

Her kommer da dagens imagine. Linn er som sagt borte denne uka, så de fire første dagene har jeg (Ingrid) fått i oppgave å skrive det. Celina skal skrive de fire siste dagene. I dag kommer jeg kun med en lang imagine, men det kan hende at jeg også legger ut noen korte imaginer i tillegg til den lange, de neste dagene. Enjoy!

Telefonen din ringte, og du løp for å ta den. «Hei, mamma!» sa du glad da du så nummeret. «Hei, jenta mi! Gratulerer så mye med dagen din. Jeg måtte bare ringe og si det. Du bor jo så langt unna nå vet du.» sa hun. «Ja, jeg vet det... Tusen takk, mamma! Jeg setter stor pris på at du ringer, du er den første hittil. Folk har sikkert andre ting å tenke på en den dumme bursdagen min,» svarte du litt furtent. «Uff da! Ikke Justin engang? Har ikke dere vært sammen i over fem år nå?» spurte hun. «Jo, vi bor til og med under samme tak. Vel, ikke akkurat nå da. Han er i studioet,» sa du kort. «Mannfolk vet du. Du får hilse han fra meg da! Hadebra, jenta mi,» sa hun. Du sto lenge med telefonrøret i hånda. «Jeg savner deg, mamma...» hvisket du, lenge etter at hun hadde lagt på.

Sånn var det. Det virket ikke som om noen husket bursdagen din. Du hadde fått et par meldinger fra noen av vennene dine hjemme i Norge, men du hadde ikke hørt noe fra hverken Justin, Chaz, Ryan eller bestevenninnen din. Justin sa at han var i studioet og jobbet med den nye CD-en sin. Han hadde hatt så mye å gjøre i går kveld at han ikke hadde kommet hjem for å sove engang. «Jeg får vel drømme meg litt bort da,» sa du og fant fram en film som du ville se. Akkurat da den skulle starte, hørte du telefonen ringe. Du spurtet ut på kjøkkenet, og nærmest kastet deg over telefonen. «HALLO?» ropte du nærmest. «Wow, take it easy girl! Haha, hva skjer'a?» Du ble nesten litt skuffet da du hørte at det var bestevenninnen din, du hadde håpet at Justin skulle gi lyd fra seg snart. «Sorry.. Nei, ikke så mye. Skal bare se en film, tenker jeg.» svarte du. «Okei, men gjør deg i stand til i kveld, jeg plukker deg opp klokka seks. Party at my house!» sa hun entusiastisk. «Mm, jeg vet ikke om...» Hun avbrøt deg raskt. «Åjoda, klokka seks presis! See ya.» Så la hun på. Fortsatt ingen gratulasjon.

Etter filmen skrudde du over på en random TV-kanal, og du hørte at Justin ble nevnt. «Justin Bieber ble i går observert på en romantisk date ved en restaurant i NYC med Jessica Jarrell. Bilder avslører en het omfavnelse. Er det slutt mellom Justin og*dittnavn* mon tro?» Du skrudde av, og klarte ikke å gjøre annet enn å stirre rett framfor deg med åpen munn. Hjertet ditt dunket fortere og fortere. New York? Var ikke Justin i studioet? Og Jessica Jarrell? Het omfavnelse? Tusen spørsmål surret rundt i hodet ditt. Og du visste svaret. Justin var utro. Ingenting kunne ha såret deg mer. Du låste ytterdøren. Løp. Løp til du ikke hadde pust igjen. Det begynte å regne. Tårene dine blandet seg med regnet. Du så rundt deg. Du visste sånn cirka hvor du var. Og du visste akkurat hvor du skulle fortsette.

Du satte deg ned på svaleberget, og så utover innsjøen. Dette hadde i flere år vært ditt og Justins helt spesielle sted. Det var hit dere dro for å prate ut om ting, eller bare for å kose dere. Dette var stedet du greide å tenke klart. Du ante ikke hvor lenge du satt der. Kanskje i flere timer. Det begynte å bli mørkt. Du satt fortsatt som lammet. Hvordan kunne Justin gjøre noe sånt mot deg? Og Jessica Jarrell.. Hun var en av dine gode venninner. Du hadde aldri trodd noe sånt om henne. «Fem fantastiske år med Justin... Over, bare på noen få øyeblikk.» hvisket du, og tanken var ikke til å holde ut. Du la deg ned på ryggen, og regnet rant som en dusj over deg. Hele verdenen din hadde falt sammen, og du ante ikke hva du skulle gjøre.

Plutselig hørte du skritt bak deg, og noen ropte navnet ditt. Du reiste deg opp i sittende stilling, men orket ikke å snu deg. «Hva er det, jenta mi?» Justin satte seg på huk foran deg, og tok tak i begge hendene dine. Da du så inn i de bekymrede øynene hans, klarte du ikke mer. Du gråt og gråt. Han holdt rundt deg uten å si noe. Du ville egentlig ikke være nær han etter det han hadde gjort mot deg, men kroppen din var lammet. Den klarte ikke å røre på seg etter å ha vært ute i det kalde regnværet. Da tårene endelig tok slutt, noe som føltes som en evighet, kysset han deg på toppen av hodet. Han holdt fortsatt rundt deg. «Det går bra, jeg er her. Hvem er det jeg skal banke opp nå da?» Du smilte et lite sekund, men tok deg fort sammen. «Hva skal du gjøre da? Banke deg selv eller?» sa du spydig. Justin tittet på deg. «Hva er det jeg har gjort?» Du klarte ikke å puste ordentlig, og stablet deg opp på beina i raseri. «HVA DU HAR GJORT? Det vet du godt! Hvordan kunne du gjøre noe sånt mot meg, Justin? Også med henne?» Han bare satt der og så på deg. «Jeg aner ikke hva du mener! Vær så snill og forklar litt nærm-» Mer rakk han ikke å si før du la på sprang.

Du orket ikke å høre mer av tullet hans. Men beina dine knakk fort sammen, de var fortsatt kalde og skjelvne. Justin tok deg raskt igjen. «Vent da! Kan du være så snill og fortelle meg hva som er galt?» Du lå på bakken og gråt. «Jeg hørte det på TV-en. Du og Jessica. Det er bare å innrømme det, Justin. Når hadde du tenkt til å fortelle til meg at du ville slå opp med meg?» Du pustet tungt. «Slå opp? Jessica?» Han satte seg ned, tydelig rystet. «Ja. Du har vært i New York også. Fikk visst ikke med meg at du dro dit, jeg!» sa du sarkastisk og glodde olmt bort på han. «Herregud, nå skjønner jeg alt sammen!» Justin klasket seg selv i hodet med håndflaten. «Ja, jeg var i New York. Med Jessica.» Du reiste deg opp, klar for å gå videre.

«Nei, vent da! Jeg må fortelle resten.» Du sukket. «Okei, jeg hører.» Han smilte forsiktig. «Jeg var i New York for å hente foreldrene dine. De fikk ikke bestilt flybillett til Atlanta, så de tok fly til NYC i stedet.» Du så overrasket på han, og var klar for å overøse han med spørsmål. «Jeg er ikke ferdig! Før jeg hentet dem, møtte jeg Jessica. Vi planla overraskelsesfesten din sammen. For du har jo bursdag i dag, hadde du glemt det?» Du fnyste. Det går ikke an å glemme sin egen bursdag. «Det med het omfavnelse vet jeg ærlig talt ingenting om. Media kan jo det å overdrive ting,» sa han og trakk på skuldrene. «Det var vært et slit å få til den bursdagsfesten din altså. Aner ikke hvor mange timer jeg brukte i den villaen for å pynte og ordne i stand ting. Jeg ville jo gjøre alt selv. Og å komme seg til New York uten at paparazziene merket det, og ikke minst du, var utrolig vanskelig.» Han tok en liten pause, og du kunne ikke tro det du hørte. Du var helt taus.

«Jeg har veldig dårlig samvittighet for dette, men jeg ba folk om å ikke gratulere deg før i kveld. Jeg ba bestevenninnen din om å få deg til villaen uten at du skulle fatte mistanke om noe, men hun ringte meg i stad og sa at du ikke var hjemme da hun skulle plukke deg opp. Vi lette litt rundt, men til slutt fant jeg jo ut at det eneste stedet du kunne være var her. Dette skulle bli en helt spesiell kveld,» sa han. Du smilte. «Hver kveld med deg er spesiell, Justin,» hvisket du. Han smilte også. «Ja, men denne skulle være ekstra spesiell.» «Hvordan da?» Nå ble du nysgjerrig. Justin kom bort til deg, og strakte hånden sin mot deg. Han ville at du skulle reise deg opp. Så satte han seg ned på kne, og tok opp en liten boks fra lomma. «*ditt navn & etternavn*, du har vært med meg gjennom tykt og tynt i over fem år. Jeg vil gjerne dele resten av mitt liv med deg også, for jeg elsker deg av hele mitt hjerte. Vil du gifte deg med meg?»

Du sto der, helt lamslått. Men du visste svaret med en gang. «Ja, så klart» hvisket du før du slang deg rundt halsen hans. Dere lo begge to, og klemte hverandre hardt og lenge. Det hadde stoppet å regne en stund frem til da, men nå åpnet himmelen seg igjen, og det bøttet ned. «Vet du hva jeg alltid har villet prøve?» Du ristet på hodet. «Å kysse den jeg elsker i regnet,» sa han, og lente seg mot deg. Leppene hans traff dine, og han kysset deg som aldri før. Det kriblet i hele kroppen, mens hendene dine holdt rundt nakken hans. Fingrene hans løp gjennom det lange håret ditt, og kilte deg på halsen. Da dere trakk dere fra hverandre igjen, så dere hverandre dypt i øynene og smilte. "Gratulerer med dagen, jenta mi," hvisket han, og kysset deg nok en gang. Så løfte han deg opp, og begynte å løpe mot bilen. "Men NÅ skal det festes!" sa han og lo. Du skrek og lo mens du klamret deg fast.

Håper dere likte den! Sorry for at den ikke ble sånn veldig spennende i dag, men jeg måtte skrive den veldig raskt, siden jeg har vært borte i hele dag. Jeg lover at de neste skal bli MYE bedre! Så jeg håper dere vil lese de også.





Hva synes dere om den? Var den for lang?